Tilbake til storbyen

Mye rart å se når jeg nå har begynt å jobbe på Grønland. Utsikt ned til Akerselva med mye tvilsomme mennesker. Her er det dophuer som graver febrilsk i grøfta etter noe de før har gjemt. Det er hvertfall 15 sirenebiler av alle slag som kjører forbi hver dag. Jeg pleide å gå snarveien gjennom et smug på vei til bussen (bussterminalen). Men her i går var en Grønlands-beboer som gikk forbi meg, og da han hadde kommet forbi valgte han å snu, og gå etter meg. Da var det tydeligvis mer spennende å følge etter meg. Sluttet å gå snarveien gjennom smuget. Er jo ikke vant med sånt jeg som bor på landet nå. Bringer tilbake minner fra året vi bodde på gode gamle Grønland. Godt med jorder nå, istedenfor sprøyter.

Må bare også nevne en fyr som gikk forbi meg til jobb i dag. Dette var ved bussterminalen. En gammel gråhåra mann på kanskje 70 var på vei forbi meg. Så stoppa han litt opp ved meg, jeg regna med at han skulle spørre meg om veien, siden vi var ved bussterminalen. Han så ut som en vanlig gammel mann. Men neida, "hei søta" var det som kom ut av kjeften hans. Møter litt for mye rart her ja. Narkohoder, tiggere som skriker etter meg, og Grønlands-beboere, og gjerne flere av kombinasjonene sammen. Ja, og nå skal man passe seg for pensjonister og. Når jeg tenker meg om nå, så likna han litt på Fritzl.

Konklusjonen er: Det er ingen skam å snu. Og - Gå aldri alene (på kvelden, i Oslo, på Grønland).

Og jeg kom meg til jobb i dag og.

Fant meg nerdekoppen i dag.
Tross alt - soon to be nerd